Krig, fred, kjærlighet

Tekst: Onur Safak Johansen og Foto: Jørgen Kirsebom

Sommerferien 2023 var etterlengtet og endelig kom den og banket på døren vår. Ny, ubrukt og spennende. Vi hadde noe uopplevd fra den vakre skjærgården vi besøkte for en måned siden. Nå ville vi fullføre turen vår.

Mellom Bolæren sto for tur, og selv om den også oser av ro, sommeridyll er det en vond historie som er festet ved den. Også var det Fulehuk fyr selvsagt, vill, vakker og våt.

MINI-CRUISE: Flybåten tar deg ut til Bolærne og åpner opp muligheten for øyhopping.

Intimt og koselig med levende musikk i Jensesund.

Mollkameratene
– Fra ytterste pol til ytterste fjord!

Vi hadde hørt at det skulle være konsert på Jensesund, så da tenkte vi at første stopp blir der. Konserten var med Mollkameratene, som er et Svalbardbasert band. Vokalisten Mona Dahl snakker minst like mye som hun synger. En slags stand-up med musikkinnslag av coverlåter og lysbildeshow. De traff sitt publikum og det ble litt sånn intim «venners-vennerfest». 

Flybåten hadde for anledningen siste kjøring klokken 24.00. Så mens vi ventet på å bli hentet, så tok vi oss en runde og nøt solnedgangen og roen på stranda. Det er ikke mange steder denne solnedgangen er så vakker som akkurat på denne skjærgården.

Flybåten og Arne hentet oss og bragte oss trygt over til Kongshavnsund på Østre Bolærne, hvor vi bodde denne gangen også.

En gjeng unge gutter koser seg på svalbergene på Vestre Bolæren. 

Solnedgangene må nytes.

Flybåten tar oss trygt til Kongshavnsund på Østre Bolæren.

Hvis trærne kunne snakke
– ville de fortelle om døden på Mellom Bolærne

Det har ikke bare vært vakker skjærgård og sommeridyll på Bolærne. Mot slutten av krigen er det omtalt to dødsleire i Norge. Leirene ble opprettet de siste krigsmånedene for å isolere syke og smittsomme fanger. Den ene er her på Bolærne. Den omtales som «russerleiren». Hit ble dødssyke sovjetiske krigsfanger sendt. De fleste hadde tuberkulose. Dette stedet er kulturminne etter den vanskelige og vonde verdenshistorien. Et kulturminne som som bærer med seg enkelthistorier og dødstall som fortsatt, den dag idag, er dysset ned og forsøkt glemt.

Da Flybåten satte oss av her mellom vår øyhopping- eventyr, traff dette stedet oss i mellomgulvet som en vond vond knytteneve. Stillheten her på Mellom Bolæren er som «et minutts stillhet» – for de døde, bare har fortsatt. Og mine tanker vandrer til utrykket «Til våre falne kamerater – Ikke et minutts stillhet, men et helt liv i kamp»- mot de ekstreme kreftene som har ødelagt generasjoner. Og som vil gjøre det igjen om vi glemmer historien. Dette er en krigshistorie du bør lese om her: https://www.nrk.no/kultur/xl/nazi-dodsleiren-pa-bolaerne-og-de-glemte-gravene-1.14844914

Et sted som forteller om en menneskelig tragedie. En historie som sitter igjen i naturen og omgivelsene.

Øyhopping og bryllup

Må innrømme at turen til havna der vi skulle plukkes opp av Flybåten foregikk i stillhet. Det er ikke det at det er så mye synlig inntrykk igjen fra dødsleieren. Det er bare sanseinntrykkene som gjør noe med deg. Stillheten! Den stillheten som andre steder føles bare godt, føles på det stedet som vond og påtrengende. Vi trenger den påminnelsen av dette smertefulle, men viktige kulturminnet fra vår nære historie.

Sauene på beitet som nysgjerrig kom bort til oss, lurte frem smilet vårt igjen. Og da Arne på Flybåten sa at han hadde en prest ombord som skulle fraktes til Fulehuk Fyr, var vi ikke vonde å be. Nå var det romantikk i luften igjen, for det kunne ikke være noe annet den presten skulle, enn å vie et par.

Det er fine turstier også på Mellom Bolæren.

Tro, håp og kjærlighet

På dekk på Flybåten fikk vi bekreftet av presten og fotografen at, joda, det var bryllup på gang. Solen i ansiktet og vinden i håret hjalp godt på å døyve tungsinnet. Og da Fulehuk Fyr dukket opp i horisonten; Fast og trygg! Stødig og evig!

Fyret loser skipene trygt inn til havn! De ville naturkreftene på den ytterste nakne ø, har laget spor i den hvite kalken. Kanskje det er denne kontrasten som gjør at et Fyr får en helt spesiell tiltrekning og en egen romantisk atmosfære? Noe er det ihvertfall. Stillheten på Mellom Bolæren traff oss med en vond historie. Bølgeskvulp på Fulehuk fyr traff oss med romantikk og kjærlighet.

«Så ble de stående disse tre, tro håp og kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten»

Det var en fin kunstutstilling i fyrtårnet på Fulehuk. 

Tilbake til Østre Bolæren for mat, drikke og andre aktiviteter.

Det er også mulig å spille stigegolf, i tillegg til mange andre aktiviteter for barn og voksne.

For alle som er glad i å gå tur er Bolærne et eldorado.

MANGFOLDIG DYRELIV: Naturopplevelsene står i kø. Her er det en fiskeørn som er på jakt etter mat.

Også insektslivet er stort og variert. Bare på Østre Bolæren er det registrert 907 sommerfuglarter.

Storskarven tørker vingene sine. 

En reise som har satt spor

De tre øyene som utgjør Bolærne er vidt forskjellige. De inneholder mange spennende opplevelser. Vi sitter igjen med en følelse av at vi er utrolig priviligert og heldige for at vi fikk ta denne reisen.

Vi var ekstra heldige som også fikk en tur til Fulehuk Fyr.

Vi anbefaler alle å benytte sjansen med å ta en dagstur eller helgetur til Bolærne. Her er det mye å oppleve for alle.

Les «En reise til Bolærne med Flybåten – del 1»

RUTETABELL SOMMEREN 2023

BUSS: Klikk her for Rutetabell for VKT (Se linjer 111 til Husvik og 113B til Arås)